Mye lekser eller ingen lekser?

I dag har vi fått i oppgave å lese og ta stilling til synspunkter i en artikkel som ble skrevet i Aftenposten. Innlegget "Elever med mye prøver og lekser får dårligere karakterer" har fått mye oppmerksomhet blant nettlesere den siste tiden og er veldig omdiskutert.

Innlegget som handler om skole, tar opp mange elevers frustrasjon i skoletiden. Den viser at elever som får for mange prøver gjør det dårligere på skolen enn gjennomsnittseleven. Dette er trolig grunnet stress og mangel på motivasjon til å øve til prøver osv. I artikkelen får vi også høre synspunktene til Torgberg Falch, professor i samfunnsøkonomi. Han snakker om en gylden middel vei og at man ikke heller bør ha for lite prøver, for dette vil også senke motivasjonen i fagene. 

Jeg selv synes at denne artikkelen tar opp mange viktige synspunkt om lekser, innleveringer og prøver på skolen. Det finnes jo mange delte meninger på akkurat dette temaet og det er tydelig at mange vil fronte sin mening om dette. Selv må jeg si at jeg er enig med Torberg Falch. Jeg mener at elever bør tåle et visst antall prøver. Lærerne skal tross alt ha et vurderingsgrunnlag på elevene, men når det er sagt må det ikke bli for mange heller. For har en lærer altfor mange vurderinger vil ikke dette si så mye om helhetskunnskapen til eleven. Jeg mener at en gylden middelvei er viktig for å oppnå den riktige balansen mellom lekser, motivasjon og læring. Man bør rett og slett ikke være altfor radikal i opplæringsmetodene. Det vil ingen tjene på.

Språk åpner verden - Oversetting

Tirsdag 5.mars 2013 var vi på Vg2 studiespesialiserende på Nordahl Grieg så heldige å få besøk av oversetter Silje Beite Løken. Silje har master i nordisk og oversetter en bred sjanger av bøker fra engelsk, islandsk, svensk og dansk. Hun har blant annet oversatt samtlige bøker om Erlendur av Arnaldur Indriðason. I sitt foredrag fortalte hun oss om hvordan det er å være oversetter, og viste til mange forskjellige utfordringer som man gjerne møter når man skal oversette tekster. For det er ikke alltid like lett å oversette en tekst. En tekst kan tolkes på mange måter og særlig når man skal oversette mellom språk kan det være vanskelig å forstå betydningen. Siden vi har fått æren av å ha besøk av Silje har vi fått i oppgave å skrive og reflektere over problemer man kan møte som oversetter, i tillegg skal vi skrive litt om egne erfaringer med oversettelser og hvordan ting kan tolkes feil.

Selv har jeg alltid synes at det å oversette har vært vanskelig. Man kan støte på så uendelig mange problemer.  Noen ganger står man overfor ord som gjerne har flere betydninger, mens andre ganger støter man på setninger som gjerne har en unik betydning for seg selv. Som oversetter har man så uhorvelig mye å ta hensyn til og samtidig forventes det også veldig mye av dagens oversettere. Det finnes en del tilfeller hvor oversatte bøker ikke blir gitt ut fordi forlaget mener oversettelsene er for dårlige. Noe som Silje fortalte oss litt om i foredraget. Silje sitt foredrag handlet mye om hvilke problemer man støter på som oversetter. Da hun fortalte om dette brukte hun veldig mange fagbegrep om ulike ting.

Et av fagbegrepene jeg virkelig la merke til var anglisisme. Anglisisme er det å ta engelske ord og uttrykk og gjøre dem norske. Under foredraget vendte Silje seg mot salen og spurte «hvordan ville du oversatt «to make a difference»?». Jeg tenkte jo med en gang at det måtte være «å gjøre en forskjell» siden det uttrykket er jeg vokst opp med og har lært det å kjenne. Men det viser seg at hvis jeg hadde sagt dette til en 50-60 år gammel norsk lærer hadde hun/han synes det var en litt barnslig måte å uttale meg på. For det er egentlig ikke et norsk uttrykk, men et engelsk et som er satt inn i en norsk kontekst. Da jeg hørte dette fikk jeg bare enda mer respekt for arbeidet en oversetter faktisk gjør. For det er ikke lett!

Et annet problem som Silje snakket om var idiomer. Idiomer er ord og uttrykk som kan ha en spesiell betydning på en type språk. Eksempel på dette kan for eksempel være «å dra over bekken etter vann» eller «eplet faller ikke langt fra stammen». Dette er da ord satt i sammenheng, og som får en unik betydning. Hvis man tar idiomet «eplet faller ikke langt fra stammen» og oversetter det direkte til engelsk og forteller dette til en brite, vil nok briten begynne å lure på hva du snakker om. For det er nemlig slik at i engelsk kontekst brukes idiomet helt annerledes. Hvis du derimot oversetter korrekt og sier «He/she is a chip off the old block» da vil briten forstå hva du mener. For oss i dagliglivet er dette gjerne en bagatell når vi snakker med en brite, men som oversetter er idiombruken veldig viktig for å få frem budskapet som forfatteren har.

Andre dilemma man møter på når man skal oversette en tekst er syntaks og stemning. Syntaksen er noe jeg selv tenker over når jeg leser engelske og andre fremmedspråklige tekster. Syntaks som er ordstilling er veldig viktig når man hvis man skal forstå en tekst. Særlig når man skal oversette til norsk bør man være forsiktig med syntaksen og på samme måte til engelsk. Det er jo ofte syntaksfeil som fører til at nordmenn snakker/skriver norskengelsk når de hiver seg ut i og prøver å kommunisere på engelsk. Dette gjelder selvfølgelig andre språk også og Silje fortalte oss om dette i siste del av foredraget angående kasusspråk, slik som norrønt. I kasusspråk har jo syntaks ikke har så stor dominans i setningene som språk vi er vandt til. Vi er jo gjerne vandt til at syntaksen bestemmer hva som er subjektet i setningen, men i et kasusspråk er ikke dette tilfelle. Der er det nemlig endingen på pronomenet som bestemmer dette og dette synes jeg var veldig interessant å høre siden jeg er så vandt til syntaksspråk. Silje fortalte også at i tillegg til syntaks når det gjaldt norrønt og andre språk var det viktig å få med stemning når man skulle oversette noe. Hun likte for eksempel å bruke litt flere «gammeldagse ord» når hun skulle oversette fra norrønt til norsk. Stemning er jo noe som er også veldig viktig for å få frem budskapet til forfatteren av teksten.

Noen erfaringer jeg har gjort meg selv når det gjelder oversetting er at oversettelser som er brukt mye tid på har mye bedre flyt og får budskapet bedre frem de oversettelsene skjer med over kort tid. Eksempelvis ser jeg ofte mange feil i teksting av engelske filmer og serier.  Samtidig er ikke syntaksen gjerne satt i sammenheng og kanskje det er derfor man sier «at alt høres så mye bedre ut på engelsk». Etter foredraget som Silje Beite Løken skrev fikk jeg svar på mange spørsmål jeg hadde angående oversetting og hvordan de faktisk jobber. Således fikk jeg også enda mer respekt for hva det vil si å være oversetter. 

"Den profesjonelle eleven"

Etter en stund siden sist innlegg er det på tide med et nytt. Denne gangen fikk vi i oppgave å oppsummere et innlegg som var skrevet i aftenposten i fjor høst. Etterpå skulle vi ta stilling til teksten og fortelle hva vi synes om teksten.

I fjor høst 25. oktober 2012 skrev Alex Fjeldavli, leder av elevorganisasjonen, et innlegg i aftenposten. Innlegget han skrev «den profesjonelle eleven» har blitt mye diskutert hos blant annet lærerne på Nordahl Grieg Vgs og sannsynligvis blant mange andre lærere i landet. I innlegget skriver han om skole, og reflekterer over læring som egenskap og arbeidsredskap på skolen. Han mener at det er altfor stort fokus på at lærene skal lære bort, når det egentlig handler om at det er elevene som skal lære. I teksten forteller han blant annet at norske elever må bli mer «profesjonelle», og med det mener han ansvarsfulle og oversiktlige. Elever som går på skole i dag bør ha kontroll på egen arbeidstid og må kunne fremstille det de har lært etterpå. Fjeldavli skriver også om at elever burde føle en slags type eierskap til undervisningen som blir fremstilt. Han mener at det skal settes krav til elevene om profesjonalitet, men legger da også til at det må være slik at skolen tilpasses etter elevene. For slik det er i dag er skolens læringsopplegg lagt opp etter gjennomsnittseleven. Gjennomsnittseleven er jo ikke en reel person, og det burde være slik at skolens opplegg burde bli tilpasset elevens forutsetninger for å lære.

Hva synes jeg om teksten?

Jeg likte denne teksten veldig godt. Jeg liker det Alex påpeker at tilpasset læring i praksis er en forutsetning for at man skal kunne stille større krav til elevene. Grunnen til at jeg liker dette er at jeg kjenner meg igjen. Hvis læringsmetodene ikke er tilpasset ulike elever vil man merke at noen elever ikke lærer noe av det. Svakheten ved dette er at det er vanskelig i praksis. Når Alex referer til kunnskapsløftet som legger seg etter gjennomsnittseleven er dette trolig grunnet at det er vanskelig å finne metodene og tilpasse utviklingsnivået etter slik at alle i de norske elevene skal lære mest mulig. Man kan jo ikke som utdanningsdepartement legge seg etter alle de varierte læringsnivåene i Norge. Det går jo ikke, selv om det kanskje burde være slik. Men uansett, jeg liker også det Alex sier om at evnen til å lære bør være en like obligatorisk del av undervisningen i skolen som det å lære å lese og skrive. For ikke alle kjenner til metoder og teknikker som gjerne kan være veldig effektive når det gjelder læring. Hvis man lærer elever å lære bedre vil jo utbytte av undervisningen bli enda bedre. Dette vil jeg si er et veldig godt poeng og forslag.

Dette innlegget av Alex Fjeldavli var et veldig tankerikt innlegg med mange gode poenger. Elever som går på skole må lære seg å bli mer profesjonelle. Innstilling og holdning til kunnskap er to essensielle faktorer ved det å lære. Skolen skal jo ikke være slik at det er lærernes ansvar for at elevene skal ta til seg kunnskap. For all del lærerne skal heller ikke være noen hindring for læring, men det er elevenes ansvar å ta til seg den kunnskapen man blir fremstilt på skolen. Elever og særlig elever på videregående skole bør lære seg hvordan det er ute i arbeidsmarkedet. Der nytter det ikke å ikke vise at du ikke kan ta ansvar eller vise deg uvillig til å lære noe nytt. Skolen er jo en forberedelse til arbeidslivet og det er viktig å ha i bakhodet.

Bloggsjangeren

Bloggsjangeren

Jeg har fått i oppgave å reflektere litt over bloggsjangeren, og fortelle litt om mine synspunkt angående sjangeren. Jeg vil også gjerne fortelle litt om forskjellige måter å blogge på.

For bloggsjangeren har i løpet av de siste årene blitt veldig populær, og flere og flere skriver sin egen blogg. Grunnen til dette er nok det faktum at det å skrive en blogg gjør det enklere å få oppmerksomhet i det offentlige rom. Før måtte man gjerne ut i avisen eller på TV for å få dele sin egen mening i det offentlige. Tidene har forandret seg og blogging gjør dette veldig enkelt.

På en blogg kan man skrive sine egne meninger slik man vil, dele det med andre og få respons fra andre rundt om i verden. Jeg selv leser ikke på blogger så altfor mye, men det hender av og til at jeg tar meg en skikk. Blogging er veldig variert og det finnes mange forskjellige måter å blogge på, men likevel syntes jeg at fire bloggvinkler skiller seg ut.

Den første bloggformen som jeg vil peke ut er den politiske bloggingen, der folk forteller sine meninger om hvordan samfunnet er bygget opp eller fungerer. Politikere er gjerne dem som mest aktivt bruker denne formen for blogging, men også den gjennomsnittlige bloggeren tar dette i bruk.Den andre og kanskje mest brukte formen for blogging er den personlige bloggingen, der folk skriver intime ting om seg selv og forteller hvordan de føler seg. Denne formen for blogging brukes veldig mye. Kjendiser og jenter i fjortenårsalderen vil jeg si at er de som bruker denne bloggformen mest. Den tredje formen for bloggingen som jeg vil nevne er den informative bloggingen. Blogging som inngår i å informere og dele erfaringer om et spesielt tema. Eksempel på dette er "Lavkarbokjerringa" som blogger om lavkarbodiett som et hovedtema. Den siste bloggingen jeg vil nevne er illustrasjonsblogg eller fotoblogg. Dette er blogger hvor fotointeresserte legger ut bilder som de har tatt og vil dele.

Hvis jeg skulle begynt å blogge ville det nok vært en informativ blogg. Da kunne jeg informert om et tema jeg syntes er viktig, slik som "lavkarbokjerringa" gjør. På bloggen kunne delt mine erfaringer med andre samt åpnet for andres erfaringer. En informativ blogg kunne kanskje vært noe for meg. Hvem vet? :)

Kanskje vi snakkes igjen?

Magnus 17